Spot søker ly for regnet

21.7.2009
Vi gjorde noe ulovlig i dag; vi lot Spot få løpe litt fritt. Javisst er det båndtvang, og jo, vi visste det. Og vi bruker faktisk å overholde den. Men Spot har vært så rolig i det siste så vi tenkte det ville gå bra, han brukte å holde seg nær oss. Men akkurat denne dagen var Spot ikke rolig. Du kan vel heller si det slik at han på en måte var som ung igjen, han løp, løp, løp.

Så gikk vi der da og luftet lenka akkurat som for noen år siden. Spot var over alle hauger på en gang. Vi fikk noen spredte glimt av ham innimellom, men for det meste var han borte vekk. Vi nærmet oss hovedstia og ville gjerne ha kontroll. Odd plystret, ingen reaksjon. Odd plystret på den måten som alltid få ham til å komme raskt tilbake. Ingen reaksjon. Marit plystret, Odd plystret, Odd plystret igjen - ingenting skjedde. Spot var og ble borte. En halv time gikk, ingen hund var å spore. Vi begynte å bli redde, dette var ikke normalt. Noe måtte ha skjedd. Kanskje hadde noen tatt ham, eller han hadde fått hjerteinfarkt eller satt fast i en eller annen myr. 

Odd bestemte seg for å gå mot bilen. Det regnet så kanskje han hadde løpt dit. Men det er noe han aldri gjør, så vi trodde ikke helt på den tesen. Etter en stund gauket Odd. Han hadde funnet Spot.

Spot liker ikke regn og hadde funnet seg ly under en tørr gran. Der satt han lunt og tørt og stirret oppover stia. Han ventet tydelig på at vi skulle komme. Selvfølgelig hadde han hørt Odd plystre og selvfølgelig hadde han hørt Marit rope. Men han visste at vi ville gå forbi akkurat det treet, så hvorfor gjøre seg det bry å løpe ut i regnet når han kunne sitte stille og bare vente på oss. Vi måtte jo komme en gang.....