Regine Olsdatter

Født 27.9.1859 på husmannsplassen Refsumejet i Sørum, død 1942 i Oslo.

Datter av Ole Hansen og Gunild Olsdatter.

Gift med Kristian Paulsen 2.11.1884.

Dette er et forsøk på å skrive historien om Regines liv. Mesteparten er tørre fakta, noe er ren fantasi. Dette har jeg gjort i et forsøk på å gjøre livet hennes litt mer levende. Teksten i kursiv er fakta hentet fra statistikker o.l. på internett. (bildet har ingenting med Regine å gjøre)

Husmannsplass på slutten av 1800-tallet.

Regines barndom

En fin høstdag, 27. september i det herrens år 1859, kommer ei lita jente til verden på en husmannsplass i Sørum. Plassen heter Refsumeiet, eid som den var av bonden på storgården Refsum. Det er ikke så mye vakkert å si om den fattigslige plassen, det var bare ei lita, skeiv, grå stue på skrin jord. Regine ble den vesle jenta kalt, Regine, dronninga. Sjette barnet i en barneflokk på sju. Sjette barnet født inn i en stor familie på en liten husmannsplass. Enda en munn å mette.

Mor Gunild så ikke alltid så lyst på framtida til ungene sine. Spebarndødeligheten var stor, mange var for svake til å vokse opp. Klarte de seg over de første årene, tok meslingene og diareen mange små liv. Ble det uår, gikk ungene ofte sultne til sengs. De ble ikke akkurat sterke av et sånt liv. Det skulle lite til for at døden strakk sine lange armer etter dem. Mor Gunild hadde mange tanker og ønsker for sine barn. Det største var at de alle skulle få vokse opp. Det var god garanti for alderdommen. Gunild sitter i gyngestolen og ser ned på det vesle nurket. Hun takker sin gud for at mannen Ole er en snill og arbeidsom mann som ikke er henfallen til det sterke. Riktignok er han bare en fattig husmann, men de har en liten jordlapp som bare er deres. Så lenge det var opp til henne, og Herren ville det slik, skulle de ikke sulte. Poteter i jorda og litt korn til brød skulle det alltids bli en råd med. Ja, dersom været ikke slo seg vrangt og det ble et skikkelig uår. Da kunne det hende at de måtte slakte både sauene og en av de to kuene de hadde. Den andre skulle få gi melk til ungene hennes, så den skulle få leve.

Husmannen hadde et visst antall pliktdager han skulle jobbe for bonden. I onnene måtte hele familien fra husmannsplassen hjelpe til på gården. Lønnen ble ofte betalt i naturalia. Husmannen ble ofte sette på som en mindreverdig person, han sto langt nede på rangstigen. Husmannsvesenet skulle oppfylle to oppgaver: 1. Skaffe bøndene arbeidskraft, 2. Skaffe husvære til folk som tilhørte bondesamfunnets laveste lag.

Slik begynner livet til Regine. Hun vokser opp på den vesle husmannsplassen. De første årene var hun lykkelig uvitende om det harde livet som ventet henne. Leken opptok dagene. Men alvoret var alltid til stede. Syv barn var mange munner å mette, og da hun ble konfirmert, 15 år gammel, ble hun regnet som voksen og måtte flytte hjemmefra. Det var på tide at hun fikk seg arbeid.

Hardt arbeid og lange dager ventet den som måtte arbeide som tyende.

Regines ungdom

Regines første jobb var som tyende, tjenestejente, på gården Romsaas søndre. Femten år gammel ble hun regnet som voksen, femten år gammel flyttet hun fra foreldre og søsken, fra Sørum til Ullensaker. Veien var kanskje ikke så lang, men lang nok når hun skulle gå for å hilse på dem der hjemme. Ikke hadde hun mye fri heller. Det var å jobbe dagen lang, både inne og ute. Mat skulle lages, hus vaskes, tøyet ble kokt i store stamper og skyldt i bekken, om vinteren i iskaldt vann. Onnearbeid tok mye av tida, kyr skulle melkes, kjøkkenhagen stelles. Regine var alltid den første som sto opp og som regel den siste som stupte utslitt i seng. Hun var den yngste tjenestejenta, og dermed den alle kunne herse med. Hun hadde en halv fridag i uka og en søndag i måneden. Det ble ikke mye tid til å besøke familien. Regine savnet dem sårt. Det var ikke bare èn kveld hun gråt seg i søvn. Hun skulle gitt mye for å være sammen med dem der hjemme.

Betalingen som tjenestejente var så som så på den tiden. Rundt 22 spd., ca 100 kr., var årslønna, guttene hadde det dobbelte. Men fra det andre året de jobbet, hadde bonden forpliktet seg til å gi tjenestejentene "fulle klær". Alle skulle ha en svart vadmelstrøye, en lerrets overdel, en strie overdel, to mark ull til hoser og to par sko en gang i året.


Dagene på storgården var dager fylt av slit og plikter, men også leik og spas og kjekke gutter. Da Regine var tyve år traff hun sin første store kjærlighet, Bernt. Men dessverre gikk det slik det ofte gjør, Regine ble gravid. Bernt var på ingen måte moden og påtok seg intet ansvar, bare farsskapet. 30.7.1881 fødte hun en uekte (utenom ekteskap) sønn som hun lot døpe Hans etter sin bestefar. Regine så for seg et liv som tjenestejente med en uekte sønn på slep, hun så for seg et liv uten mulighet til å stifte familie. Men slik skulle det ikke gå.......

Sørum kirke

Regine stifter familie

En dag treffer Regine en mann som er mye eldre enn henne, hele 11 år. Men han er en snill og rettskaffen mann, og det tar ikke lang tid før han ber henne om hennes hånd. Godt er det for Regine er igjen gravid. 2. november 1884 gifter Regine og Kristian seg i Sørum kirke. To måneder senere får hun tvillinger, to jenter som er født atlfor tidlig. Jentene var så små og svake at de ikke skulle få bli lenge her i verden. Gunhild døde 11. januar, Anne 14. To uker var deres tilmålte tid på jorda.

I 1884 døde ca. 10 % av alle nyfødte.

Familien til Regine bodde på denne tiden på husmannsplassen Omdahl under Refsum gård. Dit flytter også Kristian og Regine. Gunild og Ole, som selv har problemer med å forsørge seg, får tre ekstra munner å mette. Både Kristian og Regine ser at dette ikke vil gå. De ser heller ingen annen mulighet til å livnære seg i Sørum. De søker om å få utflytningsattest av presten. Men de føler at de ikke har tid til å vente på attesten. I 1885 flytter de til Ulven gård i Østre Aker. Rett etter at de har flyttet får Regine igjen en stor sorg, hennes mor dør. Paret blir ikke lenge på Ulven gård, de flytter snart inn til Kristiania. De får utflytningsattest 25.3.1886. Der omtales de som indestfolk på Omdahl. Det sto også i attesten at deres forhold var "herstedes ulastelig". Regine var høygravid da de flyttet til Ulven, og 10. januar ble vesle Anna født. Denne gangen gikk alt bra, men Regine skulle ikke bli forskånet fra å miste flere barn. 6. mai 1898 fødte hun ei jente, Ragna, som bare skulle bli ett år gammel.

Regine og Kristian i Kristiania

Kristian og Regine fant seg raskt husvære da de kom til Kristiania. De fant en toroms leilighet Danmarks gade 43 på Vålerenga. Det bodde to familier til i det vesle toetasjes huset. Kristian fikk seg jobb som fjeldarbeidsmann, et hardt yrke som nok satte sine spor. Regine fødte etterhvert fire barn til, Peder Olaf, født 1. juni 1891, Inga Terese, født 4. juni 1893, Karl Eugen, født 4. mars 1895 og Ragnhild, født 28.april 1901.

Det var ikke alltid like lett å klare seg økonomisk selv om Kristian hadde fast jobb. For å spe på med litt ekstra hadde Regine en fostersønn, fem år yngre enn hennes yngste datter. De hadde også i perioder en leieboer i sin lille leilighet.

Det var vanlig på den tiden at selv relativt fattige familier tok fosterbarn. Fattigvesenet batalte en liten sum for dem, og barna ble ofte brukt som gratis arbeidskraft. Uansett hvor langt nede man stor på rangstigen, var det alltid noen som sto under dem.

I 1912 var husleia for den vesle toroms leiligheten deres 15 kroner. For å klare alle utgiftene tok Regine arbeid som skurekone på Vålerenga skole. Kristian hadde kommet på gamlehjem og hun var alene om altI 1919 søkte hun om å få pensjon og 20.11.1919 ble det besluttet i Oslo Bystyre at hun skulle få innvilget pensjon. I 1920 kan hun endelig slutte i den tunge jobben. Hun har strevet og slitt hele livet, og nå kan hun endelig hvile. Men Regine får ikke nyte sitt otium sammen med Kristian. Han dør 9. juni 1920 på Vålerenga gamlehjem. Regine er blitt enke.

Regines alderdom

Regine fortsatte å bo i Danmarks gate til hun ble 77 år. Hennes barnebarn husket henne som en meget myndig dame. De fikk ikke lov å snakke uten at de ble spurt, og de fikk bare en kake uansett hvor mange det var på fatet. Når de gikk, måtte de gå baklengs ut døra, det var stygt å snu ryggen til bestemor. Barnebarnet Wera fortalte at en gang hun var på besøk måtte hun så forferdelig tisse. Men hun torde ikke si noe. Selvfølgelig gikk det galt, og det stakkars barnet fikk ris på blanke messingen da hun kom hjem. Dette var flaut for hennes mor som nok også hadde en voldsom respekt for svigermoren. Det var nok ikke med veldig stor glede barnabarna besøkte gamle Regine.

I 1936, nærmere bestemt den 17. oktober, flyttet Regine til datteren Ragnhild og hennes mann Oscar i Edvard Griegs allé 23. Leiligheten besto av to rom med bad, vannklosett og varmt vann. Rene luksusen for Regine som hadde hentet vann i vannpumpa og hatt utedo i bakgården. Her levde hun sine siste dager. 83 år skulle hun bli, jenta fra husmannsplassen i Sørum. I 1942 er hun nevnt i folketellingen for siste gang. Et langt liv hadde ebbet ut.