Steinhoggere fra Sverige

I 1894 kom en fattig, men staut, ung steinhogger fra Sverige over grensen til Iddefjorden i Norge. Han hadde hørt om dette stedet hvor det var mange steinbrudd og stort behov for arbeidskraft.

Femti år tidligere, i 1842, ble byen Hamburg i Tyskland herjet av en voldsom brann som la 4000 hus i aske. Behovet for bygningsmaterialer til kaier, kanaler og hus var stort. En tysker ved navn Waitz var en av de første som slo seg ned ved Iddefjorden og startet utvinning av granitt. Billig arbeidskraft ble den første tiden hentet fra Fredriksten festning, hvor det var rikelig tilgang på slaver.

Etterhvert ble det mange steinhoggerier langs Iddefjorden, både tyskere, engelskmenn og nordmenn var interessenter. Behovet for steinhoggere var stort, innvandringen fra Sverige tok seg voldsomt opp på slutten av 1800-tallet.

Mesteparten av granitten fra Iddefjorden ble eksportert til Storbritania, men den ble fraktet over hele verden, helt til Latin-Amerika og Sør-Afrika. Den føste tiden ble steinene skipet med seilskuter, etterhvert med dampskip. Det største steinhoggeriet var rundt århundreskiftet N.S. Beer & Company.

Den meste kjente kjente skulpturen som ble hogd i stein fra Nokkedalen ved Iddefjorden er Monolitten i Vigelandsparken. Den enorme steinblokka ble fraktet med båt til Kristiania i 1926.

Marits oldefar Hans Martin Andreassen

Den unge mannen som kom vandrende fra  Sverige til Iddefjorden ved Halden, var Hans Martin Andreassen. Han kom fra svært fattige kår. Faren Andreas Jacobsson var backstusittare på Bön i Töftedal. Han  var gift med Anna Katharina Andersdotter. De fikk ni barn sammen. syv vokste opp. I en utflytningsattest kan vi lese om Andreas: han kunne lese "försvarligt", men "utantill klent". Han forsto "Salighetsläran", var enfoldig, viste god oppførsel.

Hans Martin Andreassen ble født 30. november 1868 i Töftedal i Sverige. 

Den 28. desember 1894 meldte Hans Martin utflytting fra Töftedal, og en måned senere, 26. januar 1895 giftet han seg med Olga Eveline Svensen. Før han giftet seg meldte han seg ut av statskirken uten å oppgi noen ny menighet. Ved vielsen ble de derfor registrert som dissentere.

I tiden etter han giftet seg var Hans Martin steinhogger i flere av steinbruddene på norsk side av Iddefjorden. Familien flyttet derfor ofte og bodde bl.a. på Bakke, Liholt og Osdalen. Han mistet et øye i en arbeidsulykke som steinhogger.

Etter at han fikk arbeide på "Kaken" eller Saugbrugsforeningen flyttet familien til Gamle Sørhaugen og senere til Oskleven. I begynnelsen av 1920-årene kjøpte han en eiendom på Gimle. Det ble hans sønn Knut som i 1922-23 fikk ansvaret for byggingen av familiens nye hus "Dagali". Hans Martin var i mellomtiden flyttet til Rjukan der han hadde fått arbeide som ovnsvakt på Norsk Hydro.

Hans Martin hadde mange interesser og han leste mye. Da han ble pensjonert og kunne flytte hjem til Dagali, dyrket han frukt, bær og grønnsaker og holdt en del høner. En del av det som ble produsert solgte Olga på Torvet. Hans Martin var svært opptatt av sunt kosthold og spiste gjerne knekkebrød med syrnet melk.

Hans Martin var en snill og vennlig mann. Dessverre ble han tidlig dement og ekteskapet ble oppløst 25. august 1936. Han ble da satt i pleie, først i Tistedal, senere i Lier ved Drammen og til slutt på Storsand der han døde. Han ble hentet hjem med lastebil av sønnen Knut og svigersønnen Arnt Jonassen. Dette var under krigen og det ble en lang og besværlig reise.

Hans Martin døde 23. november 1941 og ble gravlagt 30. november i Asak kirke.

Hans Martin og Olga fikk seks barn:
Haakon Ingvald, 26.11.1895 - 7.1.1980
Gudny Mary, 12.12.1898 - 13.11.1992
Arne Henry, 22.12.1900 - 12.10.1997
Knut, 5.6.1905 - 9.11.1984
Edith, 5.6.1905 - 13.11.1979
Åge Dagfinn, 26.4.1913 - 2003

Marits oldemor Olga Eveline Svensen

Olga Eveline Svensen ble født i Idd ved Halden 23. mars 1875.
Hun var datter av Svend Magnus Svendsson og Anna Marie Andersdotter Roos.

Faren, Svend Magnus, var av svært fattig familie, dvs faren hans døde før han fylte året og moren strevde hele livet med å brødfø ham og broren Lars. Det var ikke lett å finne arbeid for en fattig gutt på den tiden, men steinhoggere var det stort behov for. Svend Magnus dro derfor til Malmøen ved Lysekil og tok seg arbeid der. Malmøen var en øy som ble "høvlet flat" på grunn av alle steinbruddene. Her treffer Svend Magnus kvinnen han skal dele resten av livet med, Anna Marie Andersdotter. De flytter til Norge i 1875 og får datteren Olga. Alle deres tre sønner, pluss svigersønn, blir steinhoggere som faren.

Olga måtte tidlig lære av livets skole. Hun var bare åtte år da hennes mor døde. Olga fikk dermed ansvar for familien, far, broren Aksel som var fire år eldre enn henne, og to yngre brødre, den yngste, Einar var bare ett og et halvt år gammel. Det var litt av et ansvar som ble pålagt ei lita jente. Heldigvis fikk familien god hjelp av hennes farbror Lars og hans kone Sofie. Men Olga kunne ikke bare være hjemme og stelle for familien, hun måtte også ut i arbeide for å skaffe familien inntekter. Allerede før hun var konfirmert fikk hun arbeide i Prestegården i Idd. Der fikk hun bl.a. lære matstell, og hun var senere kjent for å lage godt mat. Skolegang ble det nok ikke mye av. Da hun 14 år gammel ble konfirmert fikk hun bare karakteren "Noenlunde god".

Den hårde oppveksten satte sitt preg på Olga. Hun kunne nok virke som en hård kvinne som sjelden viste følelser.

Olga døde 18. september 1960 av komplikasjoner etter et brudd på lårhalsen.

Haakon Ingvald Andreassen

Haakon ble født 26. november i Idd i Halden.
Han var sønn av Hans Martin Andreassen og Olga Eveline Svensen.

Haakon bestemte seg tidlig for at han skulle ha en fagutdanning. Valget var ikke så veldig vanskelig, han utdannet seg til elektriker. En arbeidsulykke i 30-årene skulle endre arbeidsforløpet hans i andre baner enn han hadde tenkt seg:
Dagen begynte som en helt vanlig dag på jobb. Haakon og en annen elektriker skulle trekke kobberrør. Utålmodig som han var, synes Haakon den andre somlet, og gjorde noe en elektriker aldri skal gjøre, han la øyet inntil hullet for å se om røret snart kom. Og det gjorde det, med stor kraft. Øyet var ikke til å redde. Dagen endte på sykehus og Haakon fikk glassøye. Etter denne ulykken fikk han problemer med samsynet og med å utføre jobben som elektriker. Han ble tilbudt en stilling som akkordkontrollør og ble etter hvert engasjert i fagforeningsarbeide og politisk arbeide.

Under krigen var Haakon ivrig motstandsmann. Han ble arrestert 27.9.1943 og overført til Bredtvedt samme dag. På Bredtvedt satt han til 22.11.1943. Da ble fange nr. 452 overført til Berg arbeidskoloni hvor han satt til han ble løslatt 27.6.1944. Da han ble arrestert klarte hans hustru Dagny å oppholde tyskerne akkurat lenge nok til han fikk gjemt unna viktige bevis for sin virksomhet. Straffen ville nok blitt en helt annen dersom tyskerne hadde funnet disse papirene.

Haakon hadde i alle år en stor og omfattende hobby: litteratur. Han hadde bøker overalt og leste bestandig. Og han husket helt til det siste utrolig godt alt han leste, navn, steder, handling. Julen 1929 fikk han en bok i gave av sin far: Fritiofssaga av Tegner. I boken skrev far Martin: "Kan hände du kan have intresse av att Lässe denne bok den er skriven av Sveriges störste Skald."

Da barnebarna Åse, Marit og Øyvind var små, var det tradisjon å være med farfar til byen før jul for å se på julevinduene og for å spise bløtekake og drikke varm sjokolade med krem på Møllhausen.

Haakon fikk en rolig og god død, han sovnet inn mens han sov 7. januar 1980. Han hadde følt seg dårlig noen dager, men trodde ikke det var noe alvorlig. Per Ask skrev følgende minneord i Arbeiderbladet:
"Tidligere akkordkontrollør i Elektromontørenes Forening, Haakon Andreassen, døde plutselig 7.januar, 84 år gammel. Etter hans eget ønske skulle bisettelsen foregå i all stillhet. Andreassen var født i Halden og begynte i elektrikerfaget ved Vamma kraftanlegg. I 1916 kom han til Oslo der han fra 1918 var ansatt hos Ing. O. Stabell. I 1938 ble han akkordkontrollør i Elektromontørenes Forening, avd. 1, en stilling han hadde til oppnådd pensjonsalder i november 1960.

Andreassen ble fagorganisert i 1915 og hadde alle de verv en fagforening kan gi. Han var blant annet også medlem av feriehjemsstyret i 19 år. Han skrev feriehjemmet "Fuglesang"s 25 års beretning. Medlem av prøvenemda for installasjon var han i 10 år, møtte på Elektrikerforbundets landsmøter fra 1926 til -58 og fungerte blant annet som dirigent. Han var også aktiv politisk og representerte Arbeiderpartiet i bystyret 1938 til -60, satt i Oslo Lysverkersstyre 1946 - 62 og medlem av OLVs byggekomité for kraftutbygging for Oslo. Han var medlem av representantskapet i Opplandskraft og styreformann for OLVs bedriftsskole. Vi føler savnet ved en aktiv veterans bortgang."

Haakon var ivrig humaetiker og sterkt motstander av statskirken. Han ønsket å ha en humanetisk begravelse helt uten taler. Det ble en verdig minnestund, med god tid til ettertanke for de pårørende. Begravelsen ble avsluttet med "Air" av Bach.

Haakon giftet seg med Dagny Mathilde Vik (se Sveaas-slekta) 26. desember 1918. De fikk to sønner;
Odd, født 9. mai 1919
Bjørn, født 2. august 1920

Gudrun Mary Andreassen

Gudrun ble født 12. desember 1898 i Idd i Halden.
Hun var datter av Hans Martin Andreassen og Olga Eveline Svensen.
Hun døde 13. november 1992.

Arne Henry Andreassen

Arne ble født på Gamle Sørhaugen i Halden 22. desember 1900.
Han var sønn av Hans Martin Andreassen og Olga Eveline Svensen.
Arne utvandret til Amerika og bosatte seg i San Fransisco.
Han døde 12. oktober 1977.

Knut Hamre

Knut ble født 5. juni 1905 på Gamle Sørhaugen i Halden.
Han var sønn av Hans Martin Andreassen og Olga Eveline Svensen.
Knut var tvillingbror til Edith. Han døde 9. november 1984.

Knut giftet seg ....med Åse.....De fikk to sønner:
Knut Egil, født
Dag, født

Edith Andreassen

Edith ble født 5. juni 1905 på Gamle Sørhaugen i Halden.
Hun var datter av Hans Martin Andreassen og Olga Eveline Svensen.
Edith døde 13. november 1979.

Edith giftet seg med Arnt Jonasen. De hadde en datter sammen:
Wivi, født

Åge Dagfinn Hamre

Åge ble født 26. april 1913 i Halden.
Han var sønn av Hans Martin Andreassen og Olga Eveline Svensen.
Åge døde i 2001.

Åge var gift med Randi Sund. De hadde en datter:
Anne Grethe (?) Hamre, født

Odd Vik

Odd Vik ble født 9. mai 1919.
Han var sønn av Haakon Andreassen og Dagny Vik.

Odd var ansatt ved sosialavdelingen i Oslo kommune fra 1937 til 1983. De siste 11 årene som avdelingssjef ved barnevernskontoret.

Odd ble gift med Wera Evelyn Nielsen 19. desember 1944
De fikk datteren Åse, født 30. juli 1945.

Odd døde 4. april 2001.

Bjørn Vik

Bjørn Vik ble født 2. august 1920.
Han var sønn av Haakon Andreassen og Dagny Vik.

Bjørn var utdannet typograf. Han fikk sitt håndverksbrev i boktrykkerfaget i desember 1944. Han ble boktrykkermester i 45. 15. februar 1947 ble det holdt svennefest for 13 svenner i pensjon Biltmore. Denne festen skulle ha vært holdt tre år tidligere, men ble utsatt på grunn av krigen.

Bjørn jobbet i mange år som maskinsetter hos Wittusen og Jensen, siden som bestyrer hos Moe og Co. Fra 1963 til 1966 var han faglig leder i Oslo Grafiske Industri A/S. I 1966 begynte han for seg selv og drev sitt eget maskinsetteri, ViSo, til han gikk av med pensjon i 1985, etter eget utsagn fordi han ikke orket å lære seg alt det nye med data osv.

Bjørn hadde en stor hobby: Bridge. Han spilte aktivt i mange år, og ble tre år på rad 1955, 56 og 57 bestemann i Wittusen og Jenssens turnering sammen med Alfred Rylander.

Bjørn ble gift med Wera Paulsen 19. juni 1946
De fikk barna:
Marit, født 31.januar 1947
Øyvind, født 15. mai 1952

Bjørn ble skilt fra Wera i 1958. Han ble gift for annen gang med Tove Myhrvang 26. november 1971

Bjørn sovnet stille inn i sin egen seng natt til 12. desember 2002.