Flott hotell - all inclusive

Den lange reisen (5 1/2 time), og det fullstendige kaos på flyplassen, var raskt glemt da vi endelig ankom vårt flotte hotell i Hurghada. Aquamarine , ****+, med syv svømmebassenger pluss vannsklier i ulike hurtighetsgrader, var et positivt møte med Egypt . Rommet var stort og lyst med en hyggelig verandra, riktignok ikke ut mot poolene, men stille og rolig. Her skulle vi få en fin uke, det var vi helt sikre på.

Vel etablert på rommet, måtte vi selvfølgelig teste poolen, noe som ga oss litt av et sjokk: vannet var veldig, veldig varmt. Det var nesten som å bade i et badekar. Hjelp, tenkte vi, her blir det ingen avkjølende bad. Nå skulle det vise seg at det som skulle bli vårt favorittbasseng, og som lå mellom poolområdet og stranda, ikke hadde oppvarmet vann, men var herlig forfriskende. Der var det også langt mindre folk som lå plassert, og der kunne en gammel dame tillate seg å leke i vannet, noe Marte satte stor pris på.

Maten er kanskje ikke det mest spennende på slike store hoteller med all inclusive. Det var mye å velge i, men alt smaker tilnærmet likt. Men vi spiste og koste oss vi, og frokosten ble fort vårt favorittmåltid, med spesiallaget omelett og musli (sjokolademusli for Marte, en noe sunnere for farmor).

All inclusive hadde dog sin store fordel også, det var herlig å ligge i en solseng og å få servert en cappucino eller en kald drikk, enten av Marte eller av en kelner. Det var også godt med en is en gang i blant, alltid servert av Marte.


Se bilder fra Egypt

Vårt favorittbasseng.

Vårt favorittbasseng.

To late dager

Man skulle tro at dagene blir lange når de tilbringes innenfor hotellets murer, sånn i sin helhet, helt uten at man løfter blikket utenfor muren. Men det ble de ikke. De gikk tvert om utrolig fort.

Første dagen var Marte med i Super Kids, en klubb med opplegg i to timer pr. dag for barn mellom 7 og 12 år. Hun syntes imidlertid dette ikke var så veldig stas og ville heller være sammen med farmor. Hun ble dog kjent med Åse på 11 som hun var en del sammen med sånn innimellom alt det andre vi gjorde. Eller gjorde vi egentlig så mye? Vi badet, solte oss, badet, solte oss, spiste is, badet, leste litt i hver vår bok, badet, solte oss, Marte fikk rasta-fletter, vi badet, solte oss, spiste pizza, spiste is, badet. Marte prøvde skliene, farmor så på med hjertet i halsen. Her gikk det fort unna. Marte klarte å få farmor til å prøve å kjøre dobbelt badering med seg i den lengste sklia. Farmor gikk med på det mot å få lov til å skrike så mye hun ville. Og til sin store forundring måtte farmor medgi at det faktisk var gøy, så gøy at hun kjørte to turer til en av de andre dagene.

Det var ikke lett å få seg et bad på stranda vår, det var nemlig så utrolig langgrunt der. Vi var helt sikre på at det var minst en kilometer ut der hvor havet antok en blåere farge og det antagelig var dypt. Marte og farmor hadde som prosjekt at vi skulle helt dit ut en dag, men vi kom aldri så langt. Vi gikk og gikk i nesten en time, men vannet rakk oss aldri lenger enn til midt på leggen. På vår vei utover fant vi mye rart, mange fine koraller og mange merkelige eremittkreps i flotte sneglehus. Marte var litt småhysterisk redd for alt det grusomt farlige som kunne gjemme seg i havet, men vi så ikke en gang en stakkars liten revhai, så så farlig var det nok ikke. Men litt vondt var det å tråkke på et skjell eller en korall innimellom.

Som sagt, dagen gikk fort, snart gikk solen ned og et mykt mørke senket seg over hotellet. Vi pyntet oss til middag, hvorpå vi tok en drink i baren før vi tuslet opp til rommet vårt for å lese Phenomena. Og etter en god dag, fikk vi en god natts søvn med gode drømmer.

Kult i vannsklia

Kult i vannsklia

Mumier i Kairo

Søndag var turen kommet til vår store utflukt - vi skulle til KAIRO . Det var to grunner til at vi egentlig var i Egypt, den ene var at vi skulle se pyramidene, den andre at vi skulle hilse på noen mumier.

Turen til Kairo startet kl. 00.45, dvs noe forsinket var den jo, så nærmere 01.30 var nok klokken blitt før vi var i gang. Marte hadde sovet et par timer i senga si, og dødstrøtt satt hun i vestibylen og ventet på at bussen skulle komme. Da vi endelig trillet ut på veien, varte det ikke lenge før hun sovnet igjen, og hun sov heldigvis helt til bussen stoppet for frokostpause.
Kairo er enorm. Det sies at den er verdens tredje største by, med 25 mill. mennesker. Trafikken var også enorm, så enorm at den til tider sto alldeles stille, eller beveget seg i sneglefart. Forurensningen var nok også ganske formidabel, det lå en tåkedis over byen som nok ikke skyldtes dårlig vær, men heller en tett ansamlig av avgasser og CO2.

Første stopp i Kairo var alabastmoskeen, Muhammed Ali moskeen, en vakker moské som lå inne i citadellet Salah Al-Din. Marte og farmor så ut to forvokste grønne epler (frakker for å dekke bare armer) der de gikk rundt og tok bilder i bare føtter med skoene under armen. Det vil si, Marte hadde blått plastovertrekk på sine.

Citadellet med moskeen.
Etter lunsj var det endelig tid for Det Egyptiske museum. Her var det kun to ting vi skulle ta for oss, mumiene og
TutAnkAmons   gravskatter .

Mumiene først: De var skumle, skremmende, kanskje får vi mareritt til natten - aktige. Men etter å ha blitt litt bedre kjent med dem, syntes vi faktisk de var ganke flotte, en av dem var til og med ganske kjekk. Vi undret oss på hvorfor de var svarte. Vi var forundret over hvor godt bevart de var, det så nesten ut som de sov. Vi beundret dem for hvor god stand de var i, de hadde hud og tenner, noen hadde øyevipper og hår og alle hadde lange, fine negler. Vi reflekterte over hvor gamle de var, minst 3500 år gamle og lurte på om de ville se likedan ut om 3500 år.

 Dødsmasken i gull.
Vi ble virkelig imponert over alt som var funnet i TutAnkAmons grav, så mye fint, så mye verdifullt. Merkelig at så mye har fått plass der. Grava måtte ha vært veldig, veldig stor. Men det var jo bra at han fikk med seg så mye over til den andre siden hvor han skulle begynne sitt virkelige liv.

Hotellet i Kairo var supert, med mange butikker hvor Marte fikk kjøpt gaver til de hjemme. Vi klarte til og med å prute ganske mye på øredobbene til mamma. God middag på Tex-Mex restaurant før søvnen tok oss.

Kommer ikke bussen snart?

Kommer ikke bussen snart?

Pyramidene i Giza

var dagens høydepunkt. Vi gledet oss voldsomt og ble ikke skuffet. Pyramidene var flotte, store, gamle, virkelig storslagne. Kheops-pyramiden er den største, opprinnelig 146 m, men gull-toppen mangler så nå er den "bare" 136 m. Det sies at grunnflaten er så stor at det er plass til fem katedraler inne i den. Den består av 2,3 mill. steinblokker som veier gjennomsnitlig 2,5 tonn. Det bli mange tonn til sammen!!! 100 000 arbeider brukte 20 år på å bygge pyramiden som er den eneste av verdens syv underverker fra oldtiden som er bevart.

Vi hadde på forhånd bestemt at vi skulle gå inn i Kheops-pyramiden. Nå viste det seg at det også var mulig å komme inn i Khefrens gravkammer. Og så klart - da måtte vi inn i begge pyramidene. Kjempespennende å klatre opp for å finne Kheops grav. Masse mennesker der inne, kø både opp og ned. Den første passasjen er bratt og det er lavt under taket, men opp kom vi. Deretter kommer vi ut i det store galleriet, som også går bratt oppover, men her er det høyt under taket. Under den siste biten må også knærne bøyes dypt, her er det om mulig enda lavere under taket, men heldigvis ikke så langt. Etter en fantastisk tur inne i pyramiden, var det nesten en skuffelse å komme inn i selve gravkammeret. Det er lite og ganske så stusselig. Ingen fantastiske skatter her nei. Vi regnet ut at gravkammeret var sånn ca midt i pyramiden.

I Khefrens grav var det færre mennesker, og i motsetning til i Kheops, hvor trappene bare går oppover, går de her ganske langt ned, før de går opp igjen. Vi hadde følelsen av at vi var langt under bakkenivå før trappene igjen begynte å stige. Men det var kanskje bare en illusjon. Selve grava til Khefren var ganske flott, et stort rom, nesten som en kirke. Godt å komme ut i sola igjen for å beundere Sfinksen og alle kamelene som for det meste var arbeidsledige denne formiddagen.

Etter lunsj var vi innom et papyrusinstitutt hvor Marte hadde akkurat nok penger til et lite bilde. Deretter bar det avgårde til basarene. Dessverre fikk vi ikke så god tid der som planlagt for et vannrør hadde skapt kaos og masse vann på motorveien. Og når åtte filer skal inn i en, blir køen stillestående og laaaaang. Men på en time i basarene fikk vi da nok tid til å kjøpe en hel del. Marte fallt fullstendig for en rosa veske. Farmor var klar for å prute, mens Marte telte penger og sa mange ganger at hun hadde nok. Vi fikk ned prisen, men kanskje ikke så mye som vi hadde kunnet dersom lommeboka hadde blitt liggende i veska. Men Marte fikk ny veske og var kjempefornøyd.

Lang tur hjem, men Forrest Gump forkortet tiden. Ikke akkurat noen barnefilm, men den ble nå sendt og vi kunne ikke akkurat tvinge Marte til å lukke øynene, så voksenfilm ble det. Godt å sovne i bussen, tungt å våkne for å tusle opp i senga. Vi var begge enig i at det hadde vært en fin tur.

Kheops og Khefren

Kheops og Khefren

To fine sfinkser

To fine sfinkser

To late dager til + masse fisk

De siste dagene ble igjen benyttet til latmannsliv med mye bading og soling og is. Men tirdagen var vi klare for en tur ut på korallrevene. Farmor hadde lyst til å vise Marte verden under vann, vise henne alle fiskene og korallene. Vi skulle ut på snorkletur.

Det blåste litt mye denne dagen, noe som ikke var så fint når Marte skulle prøve snorkel for aller første gang. Til å begynne med gikk det heller ikke så bra. Vi måtte svømme ganske langt for å komme ut på revet, og Marte hadde problemer med dykkemasken. Den lakk inn vann hele tiden. Dessuten var det mange uerfarne snorklere som dyttet borti hverandre hele tiden. Så egentlig ble dette litt stress for henne. Neste dykk gikk mye bedre. Båten la til like ved revet, Marte hadde en annen maske og vi svømte alene. Nå gikk alt bra og vi så en mengde fisk i all verdens farger, store og små. Dette var gøy, men det var litt kaldt i vannet så dykket ble ikke så langt som det kunne ha vært. Likevel var vi strålende fornøyd. Det hadde vært en kjempefin dag på sjøen.  
 
                        


Og en kjempefin ferie i Egypt!

Blid jente på båten

Blid jente på båten

Kommentarer

26.05.2011 18:27

Anne Retterstøl

Hei dere to
Jeg har vært inne og sett på turen til Egypt i fjor. Jeg fikk nesten reisefeber av alt dere så og gjorde. Det hørtes ut som en super ferie! Anne

06.03.2010 16:16

Marte

Dette er de kuleste jeg og farmor gjorde i Egypt, gått gjort, dette er ikke akkuratt en komentar me so what? hilsen Marte

06.03.2010 17:46

Marit

Du kan vel kanskje si det sånn at det var en kul uke! Syns det var en fin kommentar jeg Marte. Hilsen farmor

Nyeste kommentarer

24.08 | 13:47

Takk for fin skildring - hadde selv forfedre på Heksebeget i Sørum for 200 år siden som omsider flyttet til Skedsmo og neste generasjon inn til hovedstaden

17.06 | 15:53

Hei, jeg kom over denne siden da jeg fikk en melding via Myheritage. Kari Rigmor Mørch-Jenssen var tanta mi, gift med Henry som var eldste bror til min mor. Hilsen Inge Aasheim

25.10 | 05:20

generate

12.10 | 10:44

Specialist

Del denne siden